Rosemaling fra Hallingdal

← Tilbake til ordboka

Dristige blomster, balanserte mønstre og rike farger gir hallingdalsrosemaling dens karakteristiske uttrykk. Denne regionale norske maletradisjonen tilfører struktur og rytme til dekorerte flater.

Når utviklet hallingdalsrosemalingen seg?

Den gjenkjennelige hallingdalsstilen tok form sent på 1700-tallet og utviklet seg videre gjennom 1800-tallet. Den vokste frem gjennom arbeidet til flere malere fremfor å oppstå som en ferdig stil i et enkelt år.

Herbrand Embrikson Sata (1753–1830) fra Ål var med på å legge grunnlaget. Hans malte kister viser en overgang fra forseggjort rokokkodekor på 1780-tallet mot mer symmetriske arrangementer rundt århundreskiftet. Daterte eksempler fra 1786, 1798 og 1799 hjelper oss å spore denne utviklingen.

Hva gjør stilen gjenkjennelig?

Symmetri er et viktig trekk ved mange hallingdalsdesign: blomster og buede former balanserer ofte hverandre rundt en sentral linje. Stiliserte blomster, C-formede kurver og gjentakende motiver kan skape en sterk, organisert komposisjon. Individuelle malere utviklet sine egne tilnærminger, så disse trekkene er nyttige veiledere fremfor regler for hvert enkelt stykke.

Farge er like viktig. I Satas arbeid opptrer blått, gult og hvitt mot røde eller grønne bakgrunner. Disse kombinasjonene er historiske eksempler, ikke en fast palett som ethvert hallingdalsdesign må følge.

Malere som førte tradisjonen videre

Satas sønner, Nils og Embrik Bæra, fortsatte å utvikle den lokale stilen. Embrik H. Bæra (1788–1876) ble en av Hallingdals ledende dekorasjonsmalere på 1800-tallet.

Hans dekorasjoner i Villandstova fra Hol er signert 1824. Han arbeidet både med husholdningsgjenstander og hele interiører, og hans oppdrag strakte seg utover Hallingdal og inn i Sogn. Hans karriere viser hvordan en regional tradisjon kunne utvikle en gjenkjennelig identitet samtidig som den beveget seg mellom steder.

Mer enn blomster

Historisk hallingdalsmaling var ikke begrenset til blomstermønstre. Embrik Bæra malte også religiøse scener og figurer. Å se på tradisjonen som helhet avslører et bredere spekter av motiver enn blomsterarrangementene som ofte forbindes med rosemaling i dag.

En levende tradisjon

Hallingdalsrosemaling har også en plass i norsk-amerikansk folkekunst. Vesterheims samling inkluderer en sukkerbøtte malt av John H. Gundersen i Minneapolis i 1975, med dekor i hallingdalsstil på oransjerød bakgrunn. Den ble vist i Norge samme år i utstillingen «Rosemaling in America».

Samtidskurs fortsetter å utforske symmetri, penselstrøk og fine detaljer. Tradisjonen forblir noe folk praktiserer, tolker og gir videre.

Hallingdalsinspirert design i dag

For moderne design tilbyr Hallingdal inspirasjon gjennom forholdet mellom dristige blomsterformer, repetisjon og balanse. Klokkene som vises nedenfor er moderne tolkninger inspirert av denne tradisjonen.