Norsk rosemaling

← Tilbake til ordboka

Blomster, krøllende blader og uttrykksfulle penselstrøk gjør hverdagslige gjenstander til noe særegent. Rosemaling er en norsk dekorativ maletradisjon med mange regionale stiler, formet av lokale malere og skiftende kunstneriske impulser.

Når begynte rosemalingen?

Rosemaling ble en viktig del av norsk bygdedekor i løpet av 1700- og 1800-tallet. Bakgrunnen strekker seg lenger tilbake: malte kirker fra 1600-tallet inneholdt blader, innskrifter og bibelske scener som utgjorde en del av den dekorative verdenen senere malere hentet inspirasjon fra.

Barokk ornamentikk og senere rokokkoens kurver påvirket den utviklende tradisjonen. Fra 1760-årene bidro rokokkoformer til lettere og friere arrangert dekor i deler av norsk rosemaling. Endringene skjedde ikke overalt samtidig, og det finnes ikke ett enkelt årstall som markerer begynnelsen for alle regionale stiler.

Hva betyr navnet?

Rosemaling beskrives ofte på engelsk som «rose painting», men dekoren er ikke begrenset til roser. Opprinnelsen til det norske begrepet er omdiskutert: det kan knytte seg til blomster eller til dialektord assosiert med mønstrede eller dekorerte flater. Navnet ble allment brukt rundt 1890, lenge etter at mange historiske arbeider var malt.

Kunst i hjemmet

Malte kister og ølboller var viktige gjenstander i tradisjonen. Dekoren strakte seg også til skap, senger, dører, vegger og tak. Et rom kunne bli et komplett malt miljø fremfor bare en ramme for dekorerte møbler.

Et datert eksempel er interiøret i Nestegardsstugu i Hovet, malt av Kitil Rygg i 1759. Blomster, slynger og figurer dekker store deler av flaten. Bygningen står nå på Hol Bygdemuseum.

Regionale stiler og individuelle malere

Telemarksrosemaling forbindes ofte med sveipende slynger og asymmetrisk bevegelse. Hallingdal-design legger ofte vekt på symmetri og mer strukturerte blomsterarrangementer. Dette er nyttige skiller, ikke strenge regler for å identifisere hver enkelt gjenstand.

Andre regionale tradisjoner inkluderer Numedal, Setesdal og Vest-Agder. Individuelle malere brakte sine egne ideer til arbeidet, og navnet på en stil fastslår ikke alltid hvor en gjenstand ble laget.

En norsk-amerikansk forbindelse

Norske immigranter tok også med seg dekorative maletradisjoner til USA. Per Lysne, som emigrerte fra Lærdal til Stoughton, Wisconsin, i 1907, ble en viktig skikkelse i den norsk-amerikanske renessansen.

Vesterheim har en dekorert treplate av Lysne datert 1930–1945. Blomstene og bladene gir et konkret eksempel på at tradisjonen ble praktisert i nye omgivelser, fremfor å bare forbli et minne om Norge.

Rosemalingsinspirert design i dag

Historisk rosemaling ble malt for hånd, med variasjoner i penselstrøk, komposisjon og farge. Samtidsdesign kan hente inspirasjon fra dette visuelle språket samtidig som de bruker andre materialer og produksjonsmetoder.

Klokkene nedenfor er moderne rosemalingsinspirerte design. Deres blomster, kurver og dekorative rytmer knytter en hverdagslig gjenstand til en langvarig norsk kunsttradisjon.