Rosemaling fra Trøndelag

← Tilbake til ordboka

Rosemaling fra Trøndelag bør best tilnærmes som en familie av lokale uttrykk. Regionens malere arbeidet på tvers av ulike lokalsamfunn, og deres bevarte dekorasjoner passer ikke inn i én fast palett eller ett enkelt blomsteroppsett.

To ulike historiske rammer

I det sørlige Trøndelag kombinerte Erik Erikson Horne, som levde omtrent fra 1730 til 1798, maling med treskjæring. Hans dokumenterte kirkeoppdrag inkluderer Lønset i 1774–1776 og Øksendal i 1783. Den bredere gruppen av blå dekorative malerier knyttet til hans navn innebærer spørsmål om attribusjon, så det er mer forsiktig å snakke om en krets eller tradisjon enn å tilskrive hver beslektet gjenstand til hans hånd.

Lenger nord arbeidet Ole Olsen Heimvågsåsen i Snåsa rundt 1800. Vesterheims undervisningsmateriale bemerker at folketellingen i 1801 beskrev ham som snekker og maler. Skap med kontrasterende fyllinger og kister med fargede bånd utgjør en del av arbeidet som knyttes til ham.

Blomster, omriss og bevegelse

Heimvågsåsens dekorative vokabular inkluderte tulipaner, roser, mindre blomster og frukt. Mørkt løvverk kunne binde sammen lysere former og skape bevegelse rundt en urne eller langs en stigende stilk. Dette er én malers distinkte tilnærming, snarere enn en regel for hele regionen.

Når du ser på et design inspirert av Trøndelag, følg de forbindende linjene like nøye som blomstene. Et tynt omriss, en gjentatt kurve eller en liten flekk med mørk farge kan gjøre mye av jobben med å holde komposisjonen sammen.

Et regionalt navn med rom for variasjon

Navnet Trøndelag hjelper til med å plassere tradisjonen, mens individuelle malere og gjenstander forklarer forskjellene. Vår tilhørende klokke er et moderne design knyttet til den regionale inspirasjonen. Den presenteres ikke som en reproduksjon av et spesifikt historisk skap eller kirkemaling.