Hester i norsk folkekunst

← Tilbake til ordboka

Hesten opptrer i norsk folkekunst som et helt dyr, en rytters følgesvenn eller et forenklet hode bygget inn i en bruksgjenstand. Den buede halsen og den gjenkjennelige profilen gir håndverkere en sterk form å jobbe med, selv når detaljene er sterkt stiliserte.

Et dyr nær dagliglivet

Hester tilhørte den praktiske verdenen av reise og arbeid. Sverresborg bevarer en reisestall fra Røros, sannsynligvis bygget tidlig på 1700-tallet, med plass til femten små hester. Et slikt bygg bidrar til å plassere dyret i hverdagshistorien fremfor å bare behandle det som et ornament.

Folkekunst kunne gi hesten tilleggsbetydninger, men disse betydningene varierte. Norsk Vegmuseum diskuterer det hesteformede manglebrettet innenfor tradisjonen med forlovelsesgaver og håp om et godt familieliv. Den konteksten betyr ikke at hver utskårne hest tjente samme formål.

Når et håndtak blir en hest

Et manglebrett datert 1750 i Vesterheims samling har et sterkt stilisert hestehåndtak over geometrisk dekor. Dyret gir et praktisk grep en distinkt personlighet. Hestehodede drikkekar tilbyr en annen måte for en dyreform å bli en del av objektets struktur.

I disse eksemplarene er nytteverdi og dekorasjon tett forbundet. Det hevede hodet eller den buede halsen er ikke bare en illustrasjon plassert på en overflate.

Fra utskåret form til et klokkemotiv

Et moderne design kan utforske den samme gjenkjennelige konturen i et annet medium. En hel hest antyder en scene; en hest og rytter antyder handling; parvise hestehoder kan skape balanse rundt et kar.

Klokkene nedenfor samler disse hesterelaterte motivene. Deres forbindelse er selve motivet, snarere enn en påstand om at hvert design tilhører én regional malestil eller bærer én fast historisk betydning.