Glasskuler som fiskeflottører

← Tilbake til ordboka

Glasskuler til fiske begynte som arbeidsutstyr. Formålet var å holde garnet oppe i vannet, mens lodd holdt det utstrakt. I dag gjør deres runde form og omsluttende nett dem også til gjenkjennelige påminnelser om kystlivet.

Norsk glassproduksjon på 1840-tallet

I 1843 foreslo bergenskjøpmannen Christopher Faye å lage fiskeflottører av glass. Tidlige eksempler ble produsert ved Hadeland Glassverk i 1843–1844, og formen deres skilte seg fra den kjente runde ballen. Åsnes Glassverk produserte runde flottører i 1847.

Materialet bød på en fordel fremfor treflottører som trakk vann, selv om glass kunne knuse. Et omsluttende nett bidro til å beskytte glasskulen og ga en måte å feste den til fiskeutstyret på. Plastalternativer kom på 1950-tallet og fortrengte gradvis glass i daglig bruk.

Et praktisk objekt med visuell karakter

Det forseglede, hule indre gir oppdrift. Det omkringliggende tauverket skaper et nytt mønster over den glatte overflaten: knuter og kryssende linjer deler sfæren inn i mindre felt. I en illustrasjon kan lysrefleksjoner antyde glass, mens det mørkere tauet gjør kurven lettere å lese.

Kystmotiver i hjemmet

Våre glasskule-klokker utforsker objektet alene og i komposisjon med drivved. Appellen kommer delvis fra møtet mellom overflatene: glatt glass, grovt tauverk og værbitte treverk. Designene inviterer til en nærmere titt på utstyr hvis opprinnelige skjønnhet vokste frem fra en nyttig jobb på havet.