Fugler i norsk folkekunst

← Tilbake til ordboka

Fugler bringer gjenkjennelig liv til dekorative mønstre. En buet hals, et spisst nebb eller en utspredt hale kan forbli lesbar selv når kroppen forvandles til blomster og ranker. Norsk folkekunst inkluderer både malte fugler og treobjekter formet som fugler.

En fugl du kunne drikke av

Et ølfugl er et drikkekar i tre med uthult kropp. Hodet og halen kunne fungere som håndtak, og enkelte eksemplarer fløt inne i en større ølbolle. Navn som ølhøne og ølgås refererer til høne- og gåseaktige former.

Vest-Agder-museet bemerker at de eldste eksemplarene med påskrevne årstall strekker seg tilbake til 1600-tallet. Dekoren deres varierer fra en enkel fuglesilhuett til malte eller utskårne mønstre. Et fugleformet kar bør skilles fra en kjenge med to håndtak, selv om begge tilhører den bredere verdenen av dekorerte drikkegjenstander.

Fugler blant blomstene

Fugler dukker også opp i malt ornamentikk. Knut Eriksen Horne (1763–1848) brukte for eksempel par av blå fugler i noen av blomsterdekorasjonene sine. Tilstedeværelsen deres kan rette oppmerksomheten mot toppen av en bukett eller skape en samtale mellom to sider av et design.

En dekorativ fugl trenger ikke å identifisere en virkelig art. En overdreven hale eller uvanlig farge kan tilhøre kunstnerens komposisjon snarere enn naturhistorien.

Å se på moderne fuglemotiver

Legg merke til om fuglen fungerer som hovedmotiv eller som en del av et større mønster. Kroppen kan gjenspeile et blad, mens halen fortsetter bevegelsen i en ranke. I et karmotiv kan fuglens hode i stedet definere håndtaket.

Klokkene nedenfor samler moderne fantasifugl- og fuglehode-kardesign. Det felles temaet er fugleformen, med rom for ulike farger, stemninger og dekorative tilnærminger.