Norske strikketradisjoner

← Tilbake til ordboka

Norske strikketradisjoner innebærer mye mer enn én mønstret genser. Strømper, votter, kofter og skiftende moter hører alle med til historien. Å se på plaggene og verktøyet sammen avslører et håndverk som ble praktisert i hverdagen, og som også ble beundret for sine mønstre.

Plagg som hjelper til med å datere historien

Blant Norsk Folkemuseums strikkeplagg fra 1700-tallet utgjør votter og strømper den største gruppen. Strikking ble mer vanlig fra midten av 1800-tallet, da tidlige flerfargede kofter dukket opp på steder som Setesdal og Fana.

Rekkefølgen betyr noe. Den kjente assosiasjonen mellom norsk strikking og en mønstret kofte betyr ikke at enhver bevart strikketradisjon begynte med akkurat det plagget. En eldre strømpe og en senere genser svarer til ulike behov og tilhører ulike sammenhenger.

Et håndverk med mange miljøer

Tekstilarbeid var også en del av livet i samiske kystmiljøer. Norsk Folkemuseum beskriver karding, spinning, veving, søm og strikking blant aktivitetene til kvinner i Porsanger. Dette utvider bildet utover en enkelt regional folkedrakt eller dekorativ stil.

Mønstre fortsatte å endre seg gjennom 1900-tallet og inn i vår tid. En tradisjon kan forbli gjenkjennelig selv om folk tar i bruk nye plagg, farger og arbeidsmåter.

Strikking som stilleben

Garn og pinner kan antyde en aktivitet som midlertidig er lagt til side. Ved siden av en kaffekopp forvandler de en samling gjenstander til en scene med en antydet person og et øyeblikk med hvile. Vår strikke-tematiserte klokke utforsker denne hverdagslige settingen. Tilknytningen er selve håndverket; illustrasjonen er ikke knyttet til et bestemt historisk strikkemønster uten støttende bevis.