Os-rosemaling

← Tilbake til ordboka

Os-rosemaling er en fargerik gren av norsk dekorativ maling knyttet til området nær Bergen. Blomsterformer spiller en fremtredende rolle, noe som gjør at arrangementet føles levende selv før du begynner å følge de finere linjene mellom blomstene.

En tradisjon videreført gjennom verksteder

Historien om Os-maling er nært knyttet til nabobygden Samnanger. Nils Midthus, født Nils Tveiterås i 1795, kom fra en malerfamilie der. Hans undervisning bidro til å forme neste generasjon, inkludert Ola Lien Midtbø, født i 1832, og hans egen sønn Annanias Tveit, født i 1847.

I 1872 etablerte Annanias et verksted på Tveit i Hegglandsdalen. Det lokale historielagets beretning beskriver lærlinger som lærte der over en årrekke. Dette gir tradisjonen en svært menneskelig ramme: ferdigheter overført fra én person til en annen gjennom gjentatt arbeid.

Fra gjenstander til et arbeidsmiljø

Et fotografi bevart av Universitetet i Bergen viser et Os-rosemalingsverksted og er datert til perioden 1895–1910. Det tilfører en annen type bevis til de bevarte malte gjenstandene. Vi kan tenke ikke bare på ferdig ornamentikk, men også på arbeidsplassen der den ble produsert.

Datoer knyttet til verksteder og fotografier bidrar til å plassere tradisjonen i tid. De betyr ikke at alle Os-design ble laget av samme familie eller forble uendret.

Å nyte fargene

Når du ser på et mønster inspirert av Os, begynn med blomstene som en gruppe. Legg merke til hvilke farger som gjentas, hvilke blomster som vender utover, og hvor bakgrunnen gir ornamentikken rom til å puste. Lyse aksenter kan være spesielt effektive når de balanseres av enklere områder.

Den Os-inspirerte klokken nedenfor er en moderne tolkning. Blomsterarrangementet retter oppmerksomheten mot farge og gjentakelse, samtidig som temaet tilpasses en rund urskive.