Rosemaling i Oppdal

← Tilbake til ordboka

Oppdals dekorative maling vokste frem sammen med treskjæringen. Å se på de to sammen bidrar til å forklare hvorfor et malt skap, en forseggjort døråpning og et dekorert rom kan føles beslektet, selv når de ble laget for ulike formål.

Knut Horne og et rom fra 1795

Knut Eriksen Horne (1763–1848) var både maler og treskjærer. Hans dekorasjon av Vikastuggu fra Oppdal i 1795 er et viktig eksempel på hvordan ornamentikk kunne forme et helt interiør. Røde og blå former arbeidet mot en lys bunn, med ranker og rosetter balansert av områder med ubehandlet tre.

Den opprinnelige dekorasjonen gikk tapt i en brann i 1975 og ble senere rekonstruert så langt det lot seg gjøre. Det skillet er viktig når man diskuterer hva som er bevart i dag: en rekonstruksjon bidrar til å formidle et historisk design, men det er ikke den urørte originale overflaten.

Mer enn én malers stil

Tørres Evensen Uv (1779–1809) viser en annen side av malerkunsten i Oppdal. Hans bevarte arbeider inkluderer figurer, ryttere og mytologiske motiver ved siden av blomsterornamentikk. Håndverkerne i Midthaug kombinerte også treskjæring og maling, og brukte rokokkoinspirerte former i møbler og interiør.

Disse ulike tilnærmingene gjør Oppdal mer interessant enn en enkel formel. En regional merkelapp kan samle beslektede arbeider, samtidig som det er rom for distinkte uttrykk og skiftende moter.

Å følge en kurve

På et malt design, prøv å følge en C-formet kurve fra den ene enden til den andre. Legg merke til om den ender i et blad, en blomst eller et åpent rom. Vurder deretter hvordan mønsteret ville endret seg hvis den kurven var skåret ut i tre i stedet for malt på en flat flate.

Veggklokken med Oppdal-tema nedenfor er en moderne tolkning av dette dekorative uttrykket. Det sirkulære formatet gir en annen flate for å utforske forholdet mellom blomster, kurver og balanse.