Rosemaling fra Telemark

← Tilbake til ordboka

Flytende kurver, fantasifulle blomster og en følelse av bevegelse: Telemarksrosemaling er en av Norges mest karakteristiske dekorative maletradisjoner.

Når oppsto telemarksrosemalingen?

Rosemaling blomstret i det rurale Norge gjennom 1700- og 1800-tallet, og Telemark ble et av de viktigste regionale sentrene. Det finnes ingen dokumentert «fødselsdag» for telemarksstilen; den utviklet seg over tid etter hvert som malere tilpasset dekorative ideer til lokale hjem og gjenstander.

Barokk ornamentikk ga et viktig utgangspunkt. Fra 1760-årene bidro rokokko-innflytelse til å introdusere lettere, mer lekne arrangementer, inkludert krøllete C-former. Disse tidspunktene beskriver en gradvis utvikling, fremfor oppfinnelsen av en ferdig stil i et bestemt år.

Hva gjør stilen gjenkjennelig?

Telemarksmaling forbindes ofte med asymmetriske komposisjoner; de to sidene trenger ikke å speile hverandre for at designet skal føles balansert. Blomster, blader og sveipende ranker kan lede øyet rundt en bolle eller over en malt flate.

Svingende ranker er et kjennetegn ved stilen, sammen med variasjoner som setter blomster i sentrum. Et Telemark-design studert ved Vesterheim legger for eksempel vekt på blomster fremfor de vanlige rankene, samtidig som det asymmetriske preget beholdes. Dette er en variasjon innenfor tradisjonen, ikke en erstatning for det karakteristiske rankearbeidet.

Historiske malere og daterte eksempler

Olav Hansson (ca. 1750–1820) forbindes med store dekorerte interiører i øst-Telemark. Interiøret på Kleppen i Sauland bærer en signatur datert 1804. Hans dristige penselstrøk og fargebruk viser hvordan individuelle malere bidro til å forme tradisjonen.

En annen viktig maler var Nikuls Buine (1789–1852) fra Fyresdal. Vesterheim har en eske i bøyde treemner malt av ham, datert til ca. 1850. Gjenstander som dette gjør historien håndfast: en regional maletradisjon var en del av hverdagstingene folk brukte og tok vare på.

En stil på reise

Et design i Telemarks-stil betyr ikke nødvendigvis at gjenstanden ble laget i Telemark. Vesterheim har registrert en kiste fra 1860 med dekor i Telemarks-stil som kan ha kommet fra Sogn, og noterer tilsvarende kister i både Sogn og Hardanger.

Buine emigrerte med familien i 1852. I dag hjelper museumssamlinger og malekurs nye generasjoner med å utforske tradisjonen, blant annet ved Vesterheim i Iowa.

Telemark-inspirert design i dag

For et moderne design ligger inspirasjonen i samspillet mellom blomster, kurver og bevegelse. Klokkene nedenfor er moderne design inspirert av telemarksrosemaling, som bringer et ekko av tradisjonen inn i en hverdagslig gjenstand.